The French connection.

Jeg fikk navnet Truls-Einar Kalkvik når jeg ble født. Jeg vet vi hadde en hamster som heter Truls når jeg var liten, kansje jeg ble oppkalt etter dette.
Navnet Einar er etter min far Einar Kalkvik. Einar hadde han fått etter en fjern slektning som vistnok skulle ha kjempet i den amerikanske borgerkrigen.
Kalkvik er min fars familienavn . Jeg finner ikke noe informasjon som viser hvor langt tilbake i tiden kalkvik navnet går, men jeg har mistanke om at familien var reisende folk som kom til norge fra sverige og havnet i namsos til slutt. Min mor heter kollstrøm til etternavn. Familien kollstrøm er etterkommere av Kong louis Phillipe-d'Orleans av frankrike. Desverre er det mange som ikke synes noe om det , noen synes det bare er tull og ta vare på historien, men jeg selv mener vi bør huske historien slik den var og av den grunn har jeg endret navnet mitt og bærer det uten og skamme meg over det. Så jeg vil nok for alltid hete

Truls Einar Kalkvik-d'Orleans.

Navnet kollstrøm. Hvor kommer det i fra ?

f. i Kolari, Rautio hemman, sockensmed och smedsmästare i Torneå

Juho Rautio tog namnet Kolström (1763 Kåhlström, 1762, 1766 Kålström) efter sin hemsocken Kolari

Hertugen av Orleans på besøk.

Några år efter franska revolutionen 1789 emigrerade hertigen av Orléans Ludvig Filip (som till en början sympatiserat med revolutionärerna - han var son till Philippe-égalité) och tillbragte flera år på rörlig fot. År 1795 kom han till svenska Lappmarken. Under täcknamnet Müller tillbragte han ett år i Muonioniska prästgård hos Mathias Kolström.

En liten hendelse på prestegården.


En anmärkningsvärd händelse anknyter till Mathias Kolströms liv förtjänar ännu att beröras. I hans prästgård i Muonioniska bodde också svägerskan Beata-Caisa Walbom (född i Arboga 1764). Beata-Caisa fick 1796 en utomäktenskaplig son Erik, som antog efternamnet Kollström.

Erik Kollstrøm,sønn av Ludvig Filip.

Det har påståtts att Erik Kollström var naturlig son till Ludvig Filip. Vid tidpunkten för Erik Kollströms födelse hade Ludvig Filip redan lämnat Muonioniska och begett sig norrut till Norge.
Det har vært diskutert lenge om Erik Kollstrøms opphav.

Fr.o.m. 1890 har frågan om Erik Kollströms härstamning ägnats uppmärksamhet i olika sammanhang. En längre studie i ämnet publicerades av Helge von Knorring i tidskriften "Släkt och hävd" 1981:2, utgiven av Genealogiska föreningen i Sverige. Knorring hänvisar där till olika källor, bl.a. till boken "Cette curieuse famille d'Orléans" av Georges Poisson (Paris 1976).

 

Byttet navn i Norge.

Errki Wahlbom byttet navn til Erik Kolstrøm etter at han flyttet til Norge.
Erik Kollström blev hemmansägare i Tana socken i Nordnorge, där han avled 1879.

 

 


Louis Philippe d'Orleans (1773-1850)
(Konge av Frankrike. 1830-1848).

Besøker nordkapp


Vi er på Nordkapp 24 august 1795. Følget som nærmer seg Europas nordligste punkt er 22årige Ludvig Filip av Orleans, vennen og officerskameraten grev Gustave de Montjoie med tjeneren Baudoin. Som tolk har de med seg islendingen Holm. Presten Tobias Brodtkorb Bernhoft, som de besøkte på Måsøy, er også blitt med til Nordkapp. De har fått lokal båtskyss og går antagelig i iland i Storkjefta.

 
Slektstreet mitt.
mine slektninger opplistet , klikk her for en rtf fil.
 
 
Revolusjon og forbudt elskov
skrevet av Tor M Høgås
Da revolusjonen i Frankrike herjet som verst, levde et medlem av Orléans-grenen av slekten Bourbon, Ludvig Filip (Louis Philippe 1773-1850) og sønn av den berømte Filip Egalité. "Også han, Ludvig Filip, hadde til å begynne med stilt seg på revolusjonens side og kjempet i dens armeer under general Dumouriez. Men senere ble han trukket inn i Dumouriez intriger og var blitt nødt til å flykte til utlandet, en flukt som ble den nærmeste foranledning til farens undergang. Så fulgte landflyktighetens lange periode. Han oppholdt seg blant annet i mange år i England, som han lærte å beundre, og han var også en tid i Norge. Napoleons fall førte ham tilbake til Frankrike" (Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bind 18).

Året 1795 besøkte han Norge og Sverige-Finland. På sensommeren samme år kom han til Muonio og fikk logi på prestegården hos kapellanen, senere sogneprest Mathias Kolström, 30.7.1763-1829 og hans hustru Brita Elisabet, født Wahlbom, 1764-1844. Mathias Kolström studerade vid Torneå pedagogium 29.10.1771-21.6.1782. (Han var sønn av Johan Mattss: Kåhlström og Catarina Larsdr: Forsman. Gift 28.9.1790 Torneå stad Capell: Pred: Matthias Kolström med Jungf: Brita Elisabeth Wahlbom Torneå stad).

Som husholderske på gården var Beata Caisa Wahlbom, født 1766 i Arboga. Hun var yngre søster av prestens hustru. Den 22 år gamle sympatiske og verdensvante prinsen sjarmerte den 28 år gamle uerfarne og drømmende borgerkvinnen. Beata Caisa ble betatt av prinsen og denne visste å utnytte hennes forelskelse.
Beata Caisa Wahlbom, født 8.11.1766, datter av skreddermester Olof Wahlbom (1732-1776) og hustru Christina Catharina Dalbom (1732-1791) hadde arbeidet tre år som husjomfru i Stockholm før hun ble medlem av søsterens hushold i Muonio. Muligens snakket hun brukbart tysk. Ludvig Filip opptrådte under navnet Müller under hele reisen. Hans venn og reiseselskap, den tidligere våpenbroder greve Montjoye, brukte sin families tidligere tyske navn Froberg. De oppgav å være kjøpmenn og kjøpmannssønner fra Strassburg på hjemvei etter noen måneders reise i Norden. (Louis-Philippe d'Orléans - franskmennenes konge 1830-1848).
"Puolikko-Erkki"
Like etter Ludvig Filips avreise oppdaget prestegårdsfolket at Beata Caisa var gravid. Man forsøkte å skjule tilstanden så lenge som mulig, for så å sende henne til prestegårdens fiskerhytte ved Kärejokis Hirvaslompolo, (Hirvas ved Kemijoki?) ca. 10 kilometer fra kirkestedet. Der fødte hun et friskt guttebarn. Da barnet var født, diskuterte man hvordan man skulle få mor og barn ubemerket fra Hirvaslompolo. Da kom noen på å late som man dro garn og man dro litt for syns skyld. Men til stor forbauselse for drengene som var med, la man ikke fisk i tønnen som var avsett til formålet. I stedet la man litt klær i bunnen og på dem et spebarn. Deretter førte de gutten i fisketønnen til prestegården slik at ingen skulle tro annet enn at det var sik i tønnen. De av prestegårdsfolket som var med på utflukten forbød drengene å nevne noe om saken. Gutten ble døpt Erik, men ettersom drengene ikke kunne holde munn, ble han hele livet kalt "Puolikko-Erkki" dvs. Halv-tønne Erik.

Forholdet mellom Beata Caisa og svogeren, Mathias Kolström var spent. På grunn av sykdom, ble hun fra 1801 satt under prestens formynderskap. Fra 1810 til prestens død pågikk flere saker mellom ham og svigerinnen der Erik representerte sin mor. Oftest var det mor og sønn som gikk seirende ut av disse konfliktene. En gang gjaldt tvisten en arv fra Sverige som presten unnlot å utbetale til sin myndling og hennes sønn. En annen gang gjaldt det erstatning for de mange år som Beata Caisa hadde gjort tjeneste hos presten uten lønn. I alle disse årene levde Erik Walbom i trange kår.

Kilde: Bourboner-blod i slekter fra det høye nord. Helge von Knorring.
ARBOGA, SVERIGE

Arboga i Västmanland ble grunnlagt i middelalderen, og fikk bystatus fra 1200-tallet. Byen ligger midt i Sverige med kort avstand til andre byer som Eskiltuna, Örebro og Vesterås.

Beata Caisa Wahlbom, ble født 8.11.1766 i Arboga. Hun var datter av skreddermester Olof Wahlbom (1732-1776) og hustru Christina Catharina Dalbom (1732-1791).

Reisen til Finnmark
28 år gammel fant Erik (1795) sin Margrethe (1799) i Enontekiö og giftet seg med henne den 28.07.1824.

Enontekiö: Sedan Övertorneå år 1606 avgränsats och fått särskild kyrkoherde beslutades att den övre lappmarken (Torne Lappmark) skulle ha sitt kyrkliga centrum i Tenoteki (Enontekis). Under en tid återföll dock Torne Lappmark under sin gamla moderförsamling Neder Torneå. En definitiv uppdelning ägde rum år 1673, varvid Enontekis kom att tillhöra Jukkasjärvi som kapellförsamling. År 1747 utbröts kapellförsamlingen till eget gäll. Socknen ingick från 1346 i Torne lappmark och var en del av Sverige till 1809. Enontekis första kyrka byggdes 1606-1607, en ny kyrka uppfördes 1661.

Senter i Enontekiö er kirkestedet Hetta som ligger ved nordsiden av innsjøen Ounasjärvi.

Skriftlige kilder fra regionen finnes i form av kirkebøker, jordbøker og rettsbøker fra begynnelsen av det 17. århundre. Ifølge disse, slo de første nybyggerne (dvs. finnene) seg ned ved overgangen til det 17. århundre. Ved begynnelsen til det 18. århundre slo Heikki Heikinpoika Hetta fra Matarengi (Övertornio, 7 mil nord for Haparanda) seg ned ved innsjøen Ounasjärvis bredder der dagens Hetta ligger. Bygden har blitt oppkalt etter ham. Bygden besto av noen få familier opptil det 19. århundre.

Nybyggerne drev med jordbruk i liten skala. De dyrket i hovedsak høy (til kyrne sine) og poteter. I tillegg drev de med jakt og fiske. Senere lærte de også reindrift av samene som bodde i regionen om vinteren. Ekornskinn var en viktig handelsvare. Det ble solgt i hemmelighet til Sverige. Hareskinn ble brukt til å lage 'nutukaat', tradisjonelle lappiske sko som ble fylt med gress i stedet for sokker. Disse skolene er fremdeles i bruk blant lokalbefolkningen.

Margrethe og Erik var blitt smittet av utvandrerfeberen. Med sine tre barn reiste de så langs Ounasjoki til Hetta som var hennes hjembygd, derfra opp mot den norske grensen etter Keæhkkildalen. Det er mest sannsynlig at de fulgte Tsuogesjokka til innsjøene som ligger på begge sider av grensen. Båten måtte trekkes over eidene for å komme til Anarjokka. De rodde Anarjokka nedover og kom til Seilnes, ca. 3 mil nedenfor Karasjok.

De hadde to døtre og en sønn da de strandet på Seilnes. De 2 yngste barn er antagelig født på Seilnes. Catarina, den eldste, ble født i Muonio 1826, Kretha i 1828 og Johan Erik i 1830. Det 4. barn Maria Magdalena ble født i Tanadalen 1834 og Karoline i 1836. Kildene forteller ikke hvor i Tanadalen de to sistnevnte er født.

Hvor ble Catarina, Kretha, Maria Magdalena og Karoline av?

Ved Masjoks munning
De fant seg ikke tilrette på Seilnes, så en vår i tømmerfløtingstiden bar det nedover elvestrømmen på en tømmerflåte med hele familien og alt som var av eiendeler. Etter mange døgns tilværelse på en tømmerflåte, strandet de i Seida. I Seida ble det vanskelig om husvære, derfor ble det et midlertidig opphold i Fingervann. For språkets skyld ville de helst slå seg ned der det var finsktalende. I Luftjok bodde det den gang to finske innvandrere, den ene het Paavo. Han bodde på sørsiden av Luftjokelva. Derav navnet Paavoguoika. Den andre oppsitteren het Pakas Heikki. Pakas Heikki var lese- og skrivekyndig kar. Videre var han bibellærd og forkynner. Heikki var dermed ikke tiltalende som nabo. Margrethe og Erik hadde nemlig en hemmelighet med seg fra Finland som ingen i hele Tanadalen kjente til dengang, og det var at de kunne lage vin av vann. - Ja, de kunne til og med lage brennevin av korn og vann såfremt det fantes sukker i handelen. Og tilsatte de produktet velsmakende safter, så kunne det bli herskapsdrikke som ingen kunne nekte å nyte i et herskapelig samvær. Pakas Heikki var fiende av den slags nytelser, og passet derfor ikke til nabo. Lassi og Minä Kaija passet noe bedre. På sydsiden av Masjokmunningen bygde de seg en gamme i 1838. De hadde da Minä Kaija og Lassi til naboer rett over elva.

I en villmark hvor doktor og medisiner så å si var ukjent, ble vin og brennevin brukt mot all slags sykdommer. Etter datidens tenkemåte ble hjemmebrent en nødvendighetsartikkel. Margrethe og Erik satte igang produksjon. Det var selvfølgelig ikke deres ansvar om medisinen noen gang ble misbrukt av ukyndige mennesker, og da særlig av fjellsamene. Geskjeften ble binæring i oppbyggningstiden. Lov om tilvirkning av alkoholige drikkevarer kom først 1898, den såkalte Æthylæther-loven.

KÅHLSTRÖM - KOLSTRÖM - KOLLSTRØM

Det var ikke ualmindelig i den tiden at finske innvandrerne skiftet navn når de kom til Norge. Det kunne være av to grunner. Det ene var: I tilfelle deres gamle land kom i krig, ville de ikke risikere å bli sporet opp og innkalt til krigstjenesten. Det andre var at det var lettere å tilegne seg en jordlapp av den norske stat når navnet klinget noe norsk. Også Margrethe og Errki skiftet navn. Errki Wahlbom, fra Muonio, ble i det norske manntallet oppført som Erik Kolstrøm og hustru Margrethe Kolstrøm f. Johnsdatter.

Det fortelles at Erik Kolstrøm var foretagsom, driftig og en omgjengelig kar. Mindre foretagsom og driftig var ikke hans sønn Johan Erik som ble arvtaker av gården Masjok som hans far hadde lagt grunnstenen til og reist hus der.

Folketelling 1865, Masjok:
Navn Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Erik Kolstrøm Husfader G Selveier Gaardbruger 1795 Finland
En Kone Hans Hustru G 1799 Finland
Johan Kolstrøm Deres Søn G Fisker hjelper Faderen 1834 Finland
En Kone Hans Hustru G 1839 Finland
En Dreng Deres Søn U 1863 Tana
En Pige Deres Datter U 1865 Tana
En Pige Deres Pleiedatter U 1852 Tana
Eva Johannesdatter E Fattiglem 1788 Finland
Fredrik Eriksen Hendes Søn U Fattiglem 1816 Finland

Johan Erik Eriksen Kolstrøm 1830 - 1902

Johan Erik Kollstrøm, var født i Muonioniska (Över Torneå) den 24.08.1830 og døde i Tana den 6.12.1902. Johan Erik var gift 3 ganger. Hans første hustru het Anna Karoline Kaasko og var fra Kolari i Finland. Han ble enkemann med 3 barn. Så giftet han seg med Saara Hansdtr. Kallioniemi, f. 23.11.1842 fra Tervola.

Saara var datter av B.ckst.m Hans Kallioniemi og hustru Brita Lisa Johs dtr.

Barn av Hans og Brita Lisa: Cais. Lisa 1834, Nils Henrik 1835, Brita Gretha 1839 gift Aronsen, Maria Erika 1841, Saara 1842, Olof 1845, Matts 1847, Olof Adolph 1848. (http://www.genealogia.fi/)

Johan Erik og Sara fikk 6 barn.


Tervola: Församlingen hörde från början till Kemi församling, erhöll egen kyrka 1627 och egen präst 1673. Pastoratet bildades 1860. Matts Adolf Kolström (1802-1864) var pastor i Tervola. Ursprungligen kallades kapellet "Lapinniemi" efter den tidigare befolkningen. I mitten av 1600-talet flyttade finnar från byn Haapajärvi, och kapellet fick namn efter de hemman där de bosatt sig.

Før Johan Erik giftet seg 3. gangen, hadde han fått enda en sønn, Johan Kolstrøm, født 1894. Han var sønn av Margit Persdtr. Anti, født 1862. Hun var i 1900 bosatt på Goattegiedde med foreldrene Per Samuelsen Anti, reindriftssame født 1831 i Karasjok og Karen Aslaksdtr, født 1838 i Nesseby. Den siste hustru til Johan Erik het Ane Sembom og kom fra Suoppaniarg. Hennes pikenavn var Anna Andersdatter Fors, født 1832 Polmak Fim. De fikk ingen barn.

Navn Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Johan Erik Kolstrøm Husfader G Gaardbruger og Fisker 1830 Muonio Finland
Saara Hansdatter Kone G 1842 Tervola Finland
Grethe Johanna Eriksdatter Datter 1863 Tana
Johan Erik Eriksen Søn 1865 Tana
Beate Katrina Eriksen Datter 1867 Tana
Edvin Adolf Oskarsen Søn 1866 Torneo Finland
Maria Elisabeth Eriksdatter Datter 1870 Tana
Amanda Josefine Eriksdatter Datter 1872 Tana
Aleksander Eriksen Søn 1875 Tana
Erik Kolstrøm Husfaderens Fader G Forsørges af sin Søn 1793 Muonio Finland
Margrete Johannesdatter Husfaderens Moder G Forsørges af sin Søn 1795 Muonio Finland
Folketelling 1900: Dybdebugt øvre, Favlemokka
Aleksander Aronsen Logerende G Fisker og Dagarbeider 1844 Karassuando Sverige
Britha Grethe Hansdatter Kone G 1838 Tervola Finland (søster av Saara)
Johan Aronsen s ug Fisker og gaardsarb. 1876 Tana


Johan Eriks og Anna Karoline Kaasko etterkommere:
a) Gretha Johanna 1862(63): var gift med Oluf "Olli" Koskamo, født 1850 i Finland. I flg folketellingen av 1900 var de bosatt på gården Seida vestre som lå på statens grunn. Olli var gårdbruker og fergemann. Han ble kjent som emmisær og lestadianerhøvding. Ingen barn.

b) Johan Erik 1865: emigrerte til USA og forsvant.

c) Beate Katrina (Karoline?) 1866: var gift med Odin Olsen, født 1866 i Trondenes. De var (1900) bosatt på Elvebakken i Smalfjord. Odin var maler og veiarbeider. Barn: Jenny 1896, Sigurd 1897, Helga 1899, Erling 1900, Halfdan og Borghild. Flyttet senere til Masjok - Odinnesset.

Navn på bosted: Elvebakken
Antall personer registrert på bostedet: 6.

Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Odin Olsen hf g Maler og veiarbeider 1866 Trondenæs
Beathe Kolstrøm hm g Hustel og fjøsstel 1866 Tana
Jenny Olsen d ug Datter 1896 Tana
Sigurd Olsen s ug Søn 1897 Tana
Helga Olsen d ug Datter 14.06.1899 Tana
Erling Olsen s ug Søn 06.09.1900 Tana

c2 Borghild var gift med Alfred Børresen. Barn: Arne, Helga, Signy, Inger og Alf Steinar.
I folketellingen fra 1875 finner vi Johan Erik i Masjok, gift med Sara Hansdtr. Deres barn var:

d) Maria Elisabeth (Marielise) 1870: var gift med Vilhelm Henriksen (Politi-Ville Henninen) født 1873 i Finland. Han var fisker og gårdsarbeider (dagarbeider). Bosatt i Masjok. (1900).

d2 Barn: Andreas, Sara, Johannes, Olga, Dagmar og Johanne Sofie.
Andreas Henninen var gift med Anna Barski. Barn: Terje, Randi, Kjell, Einar og Idar.
Dagmar var gift Mentyjærvi. Barn: Ruth og Solveig.

e) Amanda Josefine 1872 var gift med Huru i Vadsø. Ingen barn.

f) Aleksander 1875-1975.


"Aleks forelsket seg i den 5 år yngre Marie Elisabeth Holmgren (Aleksin Marielise) og giftet seg med henne. En frodig ung kvinne, datter til en leiesoldat på Vardøhus festning.
Stor og kraftig var hun. Med 50 kilo på ryggen kunne hun gå hvor som helst. Det var få kvinner som kunne måle seg med hennes krefter. Også her skulle det vise seg at hun fikk bruk for sine krefter mere enn nok etter at hun var blitt husmor i villmarken Masjokdalen, slik Masjokdalen den gang var". De fikk 14 barn hvorav fire døde som barn.


Tellingsår: 1900
Navn på bosted: Maskjok

Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Aleksander Kolstrøm hf g Fisker og gaardbruger 1875 Tana
Marie Holmgren hm g Husstel og fjøsstel 1880 Tana
Josefine Kolstrøm d ug Datter 17.06.1900 Tana
Vilhelm Henriksen hf g Fisker. Gaardsarb. (dagarb.) 1873 Finland
Marie Kolstrøm hm g Husgjerning 1870 Tana
Olga Vilhelmsdatter d ug 09.07.1900 Kiberg
Johan E. Kolstrøm hf g Føderaadsmand. Laxfiske. 1830 Finland
Anna Andersdatter hm g Gift med nr 7. Husgjerning 1832 Polmak Fin
Ellen Gabrielsdatter b tj ug Tjenestepige. Fjøsstel. o.a. 1860 Polmak Fin

1. Josefine 17.06.1900
2. Kristian, gift med Aino: Onni og Sinika.
3. Johan: Bjørg og Øyfryd.
4. Erik: Rigmor, Tove, Ragnhild, Leif Erik og Kai.
5. Adolf: Gustav
6. Grete Kokko: Kristian, Astrid, Odd, Agnes, Steinar, Torleif
7. Fanny Hildonen: Snefrid (Sissel (Karsten Herman, Hans Magnus, Jan Gunnar, Håkon Alexander, Solfrid), Helen, Einar, Jørgen), Ruth (Knut Alf (Erik), Mette (Anette), Kari (Ronja), John Rune), Knut (Knut Inge, Per, Lill, Siri), Rigmor (Håkon (Martin, Ida), Bernt, Bjørg (Joacim, Pernille), Elin (Terese, Ørjan)) og Åshild. (Siv, Fay, Heidi Charlotte)
8. Dagmar: Harald
9. Johanne Lassen: Charles, Skippern, to døtre
10. Oktander gift med Lulli: Harry, Rita og Geir.

Somrene fra 1915 til 1922 var Aleks fergemann ved Seida ferge. Ellers var han et eller annet sted i Finnmark på anlegg om vinteren. Slik var det at Aleks ble å reise meget fra anlegg til anlegg. 1 1923 fikk han en uskrevet avtale med veivesenet om at hver laksesesong fikk han lov å være hjemme. Aleks kunne kunsten å fiske laks enten det gjaldt å fiske med stengsel i Tanaelva eller med dragnot i Masjokka. Laks som var over 6 kilo ble flekket og saltet i tønner, og solgt til oppkjøperne i tønnevis, mens smålaks ble saltet til spekefisk i tønner til matfisk for vinteren.

Huset de bodde i hadde to rom. I døra mellom rommene hadde de festet en huske, eller disse som de sier på de kanter. De yngste ble plassert på dissen og gitt god fart før tauene ble kappet og offeret fikk seg en luftetur ut gjennom det forhåpentlig åpne vinduet. En annen historie er om broren "Lille-Adolf" som kom hjem med ny kjæreste fra Båtsfjord. På trappen sto en fiskekasse og de ba henne komme ut og hilse på slektningene sine - fisken. Samme frøken ble videre bedt på rotur. Hun ble så plassert i båten som var uten årer og deretter skjøvet fra land..

Den 19. sept. 1941 døde Marielise. Hennes tid var slutt, men hennes mann Aleksander levde 341/2 år etter henne. Han døde den 12. mars 1975. Hadde han levd 2 måneder til, da hadde han blitt 100 år.

g) Isak. Bosatt i Kiberg. Barn: Sverre, Richard, Gustav, Henry, Gudrun, Nelly, Olga, Elna, Waldis, Lydia og Ruth.

h) Mattis Adolf 1881-1972.

Navn på bosted: Seida vestre
Antall personer registrert på bostedet: 5.

Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Oluf Koskamo hf g S Gaardbruger og fergemand 1850 Finland
Grethe Kolstrøm hm g 1863 Tana
Richard Kolstrøm tj ug Tjenestegut, gaardsarb. 1883 Tana
Katrina Gaski tj ug Fjøsstel og gaardsarb. Tjenestepige 1878 Tana
Adolf Kolstrøm tj ug Pleiesøn. Gaardsdreng 1881 Tana

i) Johan Kolstrøm 1894-

Navn på bosted: Gamunjord, Goattegiedde
Antall personer registrert på bostedet: 8.

Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Per Samuelsen Anti hf g Selveier Gaardbr. og fjeldlap. 1831 Karasjok
Karen Aslaksdatter hm g Husstel 1838 Næsseby
Margit Persdatter d ug Fjøs- og husstel 1862 Tana
Ragna Persdatter d e Steller med renene 1864 Tana
Samuel Persen s ug Gaardsstel (sygelig) Søn 1866 Tana
Johan Kolstrøm s af nr 3 ug Søn 1894 Tana
Hans Andersen s af nr 4 ug Søn 1896 Polmak
Bigga Aslaksdatter Søster af nr 2 fl ug Søster af nr 2 Fors af hf 1828? Fjeldet Fin

LARSEN/ DANIELSEN/JOHANSEN
SALAMONSEN/GOKKO

Lars Magnis: Hetta og Catharina (Caisa) Johans dr.
1817: Abraham (Wuontisjärf)
1818: Eva (Wuontisjärf)
1820: Margaretha (Wuontisjärf)
1824: Jacob (Hetta)
1825: Johannes (Hetta)
1828: Daniel (Hetta)
1830: Jonas (Hetta)

Daniel Larsen, Fisker og Gaardbruger (21.5.1828 Hetta) og hans kone Magdalena Johannesdatter (1820 Kittilä Finland ) kom til Tana rundt 1860 med fire barn, hvorav en pike døde. En pike ble født i Norge.

Folketellingen 1865:
Navn på bosted: Luftjok
Antall personer registrert på bostedet: 7.

Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Daniel Larsen Husfader G Selveier Fisker 1824 Finland
En Kone Hans Hustru G 1815 Finland
En Dreng Deres Søn U 1858 Karasjok Præstegjeld
En Pige Deres Datter U 1852 Finland
En Pige Deres Datter U 1856 Finland
En Pige Deres Datter U 1860 Karasjok Præstegjeld
En Pige Deres Datter U 1863 Tana

Folketelling 1875
Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Daniel Larsen Husfader G Fisker og Gaardbruger 1828 Enontekis Finland
Magdalena Johannesdatter Kone G 1820 Kittilæ Finland
Mathilde Danielsdatter Datter U Hjælper sine Forældre 1853 Enontekis Finland
Johan Jakob Danielsen Søn U Hjælper sine Forældre 1855 Enontekis Finland
Brita Maria Danielsdatter Datter U Hjælper sine Forældre 1857 Enontekis Finland
Henrikka Danielsdatter Datter 1863 Tana

Folketelling 1900:
Navn på bosted: Nergaard
Antall personer registrert på bostedet: 3.

Navn
Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested
Daniel Larsen hf g Laxfiske Gaardbruger 1828 Finland
Magdalene Johansdatter hm g Husgjerning 1819 Finland
Helga Isaksen Datterdatter Offentl. understøttet. 1894 Tana

Daniel Larsen og Magdalena Johannesdatters etterkommere:

Mathilde Salamonsen Johan Jakob Danielsen Brita Maria Gokko Henrikka
Johan August Hansine 1879 Amanda
Hilma Johansdtr Albertine * Salamonsen 1882 Richard
Hilda Johansdtr Johan Hjalmar 1884 Hilmar
Margrethe Johansdtr Hulda * Kolstrøm 1887
Marie Johansdtr Johan Daniel 1892
Josefine Johansdtr Gustav 1894
Sofie Johansdtr Marie 1895
Therese Johansdtr Hilma 1898
Elena 1900

Kittilä blev kapell under Sodankylä 1825 och självständig församling 1854. Kittilä koloniserades från 1640-talet av finnar, och samerna i området omvändes till kristendomen.

A. Mathilde Danielsdatter Datter U Hjælper sine Forældre 1853 Enontekis Finland.
Gift med Johan A. Salamonsen født 1854 i Sverige.
Barn (1900):
Johan August Johansen s ug Gaardsarbeider. Søn. 1878 Tana
Hilma Johansdatter d ug Datter. Husstel 1880 Tana
Hilda Johansdatter d ug Datter 1886 Tana
Margrethe Johansdatter d ug Datter 1888 Tana
Marie Johansdatter d ug Datter 1891 Tana
Josefine Johansdatter d ug Datter 1892 Tana
Sofie Johansdatter d ug Datter 1894 Tana
Therese Johansdatter d ug Datter 1891 Tana

B. Johan Jakob Danielsen Søn U Hjælper sine Forældre 1855 Enontekis Finland

Jonto var fattigforstander i Tana. En gang var et fattiglem avgått ved døden og det var fattigforstanderens oppgave å følge ham til graven. Kun Jonto fulgte kisten. I de dager måtte man betale avgift til kirken for diverse tjenester, en hel krone for å ringe med klokkene. Jonto begynte å ringe for den døde. Graveren forsøkte å stanse ham og sa at det kunne han ikke gjøre. Det var ikke betalt. Da svarte Jonto mens han dro i tauet: "Liket er kommunens, klokkan er kommunens og jag er kommunens mann - og Satan jag ringer".


Johan J. Danielsen
g S Gaardbruger 1856 Finland
Marie g 1 18 Vadsø
Hansine Johansdatter ug Fjøs- og husstell 1879 Tana
Albertine Johansdatter *
Johan August Johansen ug Fjøs og husstell tjener 1882 Tana
Johan Hjalmar Johansen ug Gaardsstell. Søn 1884 Tana
Hulda Johansdatter *
Mattis A. Kolstrøm ug Datter. Husstell 1887 Tana
Johan Daniel Johansen
sønn av Anna Johansdatter ug
ug Pleiesøn Kildeeng, Ajajægge
Fjøs- og husstell. Tj. 1892
1867 Tana
Næsseby
Maria Leinonen g 2 Husgjerning 1867 Vadsø
Gustav Johanssen ug Søn 1894 Tana
Marie Johansdatter ug Datter 1895 Tana
Hilma Johansdatter ug Datter 1898 Tana
Elena Johansdatter ug Datter 04.01.1900 Tana

Albertine Johansdtr (1882-?) og Johan August Salamonsen (1878-?).
Masjok, Tana. (Søskenbarn og ektefeller).

C. Brita Maria Danielsdatter Datter U Hjælper sine Forældre 1857 Enontekis Finland.

Peter Gokko
hf g Fisker og gaardbr. - selveier 1856 Finland
Brita Danielsdatter hm g Husgjerning og fjøsstel 1858 Tana
Amanda Gokko d ug Datter Husgjerning 1885 Vadsø
Richard Gokko s ug Søn 1888 Tana
Hilmar Gokko s ug Søn 1889 Tana
Anton Andersen s ug Off. underst. Pleiesøn 1888 Tana

D. Henrikka Danielsdatter ble født 1863 i Tana (Folketellingen 1975). ??

Mattis Adolf Kolstrøm giftet seg med Hulda Johansdtr. Danielsen. Sammen fikk de 14 barn.

1. Håkon
2. Gudrun
3. Klara (1910): gift med Johan Abrahamsen (Vardø): Frank
4. Agnes (1912 - 1996) gift med Birger Hjelm (Skogfoss): Frank Willy (Gerd), Birger Harald (Gunnlaug) og Aud Marion (Stein). Barnebarn/oldebarn: Stig, Ann Kristin, Lena, Stian, Ane-Marie, Frank Andre, Jon Henrik og Simon.
5. Ella.
6. Fredrik.


7. Therese (1916) gift med Magnus Jarl Høgås (1910-1948)
Barn: Jarl 22.8.46 gift 1. gang med Lill Sundene: Lena 8.11.72 g. 19.6.99 med Henrik Krefting;
2. gang med Sidsel Lyngra: Kristoffer 3.8.75, Marja 30.11.76, Magnus 27.9.81 og
3. gang med Kathinka Mohn: Else Mohn 19.8.95.
Tor Magnus 4.6.48 - 18.10.1999.
Gift 2. gang med Rønnaug Refsaas. Barn: Guro 1.12.76, Pia Therese 1.1.79 og Kaja 11.8.81.
8. Fridolf.
9. Alfa (1920) gift Andersen (Masjok): Turid gift med Henry Skjåvik. (Robert, Børge, Vibeke og Richard), Alf Øystein gift med Wenche (Birgitte) og Tove.
10. Øyvind gift med Haldis: Steinar (Randi): Monika, Cecilie og Jan Ketil, Viggo (Grethe): Svein og Odd, Inge (Tove): Ingunn, Marita, Arne Øyvind, Øystein (Ellinor): ?, (Tove): Mattias og Silje, Thorild: Stein Ove, Kenneth, Ørjan og ?Louise, Håkon (Jorun): Tony og Vegard, Henrik (Karin): Stein Johnny, Thomas, Karl Ruben, ?, ?, Lillian (Trond-Egil): Christer og Mariel, Britt (Rolf): Mikael, Jeanette og Daniel.
11. Magna gift med Knut Tautra: Walter (Alf og ?), Knut, Harald og Ingvard.
12. Natalie gift med Andreas Høiseth: Jan Idar Kollstrøm gift med Margit: Hildegunn, Klara med Tore Ivar (Vilde og Nathalie) og Anders (Silje og Andreas).
13. Oluf: Alf, Svein, Ketil, Dagny.
14. Wally døde som spebarn.

i) Richard Bernhard 1883. Tj: Gaardsarb. Tjenestegut 1900 (17 år) hos Oluf Koskamo og eldste søster Grethe.
Richard 1883-1976 var lensmann i Tana. Gift 1. Gang med Marie Elise Olsen.
1. Olaf: Trygve, Karen Marie og Bjarne Øyvind.
2. Johs: Gunnar, Anne, Rolf.
3. Einar: Finn Einar og Inger Marie.
4. Rigmor: Knut, Jan, Kjell Arne
5. Odd: Tom og Jan
6. Ingrid: Knut gift med Åse: Ingrid, Vanja og Kurt med Nina (Elias).
7. Gerd:
Richard gift 2. Gang med Ingrid.
1. Kjell
2. Richard
3. Harald

 
  Hele historien "Revolusjon og forbudt elskov" i word format med bilder  

Tilbake til startsiden